"LYKKEPILLEN"

OM FILMEN

Silje Marie Strandberg var alvorlig psykisk syk. Hun hadde tunge diagnoser som schizoaffektiv- og dissosiativ lidelse. Hun hørte stemmer, hallusinerte, drev med alvorlig selvskading, hadde spiseforstyrrelser og prøvde gjentatte ganger å ta livet sitt. Hun var så syk at ingen trodde at hun noen gang kunne bli frisk. Men etter 10 år i psykiatrien, 10 år med tvangsinnleggelser, isolasjon, beltelegging, elektrosjokkbehandlinger og tung medisinering ble hun til slutt helt frisk. Den store forskjellen ble den psykiatriske sykepleieren Lone som strakk seg lengre enn det som var vanlig og akseptert med tanke på nærhet og egeninnsats. Det fremstår nærmest som et mirakel. Historien er unik, også utenfor landegrensene. Silje Marie og Lone presenteres som en suksesshistorie. En historie om håp. En solskinnshistorie. Og historien er alt dette. Men det er også historien om ei ung jente med knust selvbilde som mistet 10 år av livet sitt. Hvorfor gikk det så galt? Hadde hun trengt å gjennomgå det som hun selv omtaler som "10 år med tortur"? Det er disse spørsmålene Silje Marie leter etter svar på i dokumentarfilmen "Lykkepillen".